torsdag 28. februar 2013

Mitt tematips: Verdens herligste romanfigur

I dag utfordrer bokbloggeir oss til å skrive om verdens herligste romanfigur. Dette var ikke den letteste utfordringen. Kanskje henger jeg meg for mye opp at figuren skal være "herlig". For meg så er det en søt og tvers igjennom god person. En som får meg til å le. Hvem skal jeg da velge? Jeg leser mest krim, og sant å si så er det ikke, pr. min definisjon av ordet, flust av "herlige" personer i de bøkene. Så i dag velger jeg å skrive om min store forelskelse, for det er jo herlig å være forelsket!

Varg Veum - fordi han er uslipt og ekte. Fordi jeg har lest historien om ham helt fra han ble født. Fordi jeg liker navnet hans. Og fordi oppveksten hans grep meg. Med ikke en helt enkel oppvekst har han klart seg bra, til tross for mye motgang. Absolutt ikke plettfri, men fargerik grå ... ! Som jeg skrev i omtalen min om Der hvor roser aldri dør, så er jeg en smule forelsket i Varg. Bare bittelitt (mye)! Hadde han vært virkelig, er jeg sikker på at jeg hadde vært gift med ham! Heldigvis finnes han ikke, og det ble meg og min kjære mann <3

Og når jeg blar tilbake i bloggen min ser jeg at jeg har visst skrevet om min forelskelse i Varg tidligere:

Varg Veum er en spennende person! gebuint ekte, sjuskete, svikter, drikker for mye, er belest, har en enorm lojalitet for barn (han er utdannet barnevernspedagog!). Han er følsom, egosentrisk og målrettet. Han er uten tvil fargerik, rappkjeftet, hensynsløs og omsorgsfull. En mangesidet person! Jeg tror jeg er en smule forelsket i Varg ;)
Igjen må jeg slå et slag for Bergenstriologien
det er geniale bøker! Outstanding!

søndag 24. februar 2013

En smakebit på søndag: Tusen strålende soler


Det er søndag og fantastisk sol ute! Siden jeg ikke får tid til å nyte sola, men skal på jobb, så prioriterer jeg de siste minuttene hjemme å dele en smakebit fra boka jeg leser nå: Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg har ikke kommet så langt, og håper boka tar seg opp etterhvert. Jeg har hørt fra mange steder at denne boka er bedre enn Drageløperen. Siden Drageløperen er en av de beste bøkene jeg har lest, så har jeg egentlig ganske skyhøye forventninger. 

Les flere smakebiter fra et rikt utvalg bøker hos Mari - her finner du mange gode tips til både kjente og ukjente bøker!


Dagens smakebit er det hovedpersonen Mariam som ønsker hun turde å si til moren sin:

Du er redd, Nana, kunne hun ha sagt. Du er redd at jeg skal kunne finne den lykken du aldri har opplevd. Og du ønsker ikke at jegv skal bli lykkelig. Du ønsker ikke at jeg skal få et godt liv. Det er du som er misunnelig.

Jeg ønsker dere alle sammen en glitrende glad dag! 

fredag 22. februar 2013

Bokryggpoesi


Hver fredag er det endel bokbloggere som legger ut bokryggpoesi. Jeg har sjelden vært med på dette, for jeg synes det er vanskelig! Men i dag har jeg vært så frimodig at jeg har laget et aldri så lite poetisk vers av bøkene jeg har lest i 2013, og jeg er ikke verre fant enn at jeg hyperkobler teksten ;)

Med ønske om en velsignet glad fredag og solrik helg :)


Og hvem vet, hadde hun vært virkelig og levd i dag, mulig Sigvart Dagsland hadde blitt redningen hennes! Kanskje jeg skal skrive Tolstojs og Olaug Nilssens oppfølger?

Bokomtale: Englemakersken



Englemakersken er åttende (og foreløpig?) siste bok om politietterforsker Patrik og hans litt i overkant nysgjerrige forfatterkone Erika. Camilla Läckberg har levert nok en suveren krimbok!

Englemakersken har, som flere av Läckbergs bøker, flere parallellhistorier. Jeg liker svært godt når kriminalromaner gir dypdykk i tidligere historier og klarer å knytte de sammen med hendelser i nåtiden. Hovedfortellingen i Englemakersken handler om ekteparet Ebba og Mårten Stark som har flyttet til øya Vabö like utenfor Fjällbacka. De har overtatt en gammel internatskole som de skal bygge om til konferansesenter. 

"De hadde tenkt å renovere seg ut av sorgen. Om det var en god plan, var ingen av dem sikre på, men det var det eneste de hadde. Alternativet var å legge seg ned, og sakte svinne hen."

En natt våkner de av at huset er i brann. Og når de senere river opp gulvet i spisestuen og oppdager blodflekker, begynne politiet å lure på om det kan være forbindelse til påsken 1974, da en familie forsvant sporløst. Alle utenom ettårige Ebba. Den samme Ebba som nå er tilbake for å restaurere internatet. Er det en forbindelse her?

Parallelt med disse to historiene, får vi høre historien til kvinnene Helga, Dagmar og Inez. Disse historiene spenner seg helt fra 1908 og helt frem til nåtiden. Om englemakersken som skapte sine helt spesielle engler. Om En ung kvinnes kamp for kjærligheten, eller tapet av den, som sådan. Om et sviktet barn som reiser seg, men til hva? Hvordan kunne disse historiene få så tragiske følger? Og kan tragedier gå i arv? Kan skyld gå i arv? 

"Du har aldri villet innrømme at det var din skyld." "Hva var min skyld?" En ubehagelig følelse kom krypende, men hun prøvde å riste den av seg.
Videre får vi også høre historiene om Leon, Josef, Percy, Sebastian og John. Fem gutter som gikk på skole sammen, men der livene har gått hver sin vei. Hva var det som skjedde som førte dem frfa hverandre? Og hvorfor må de møtes igjen nå?

Denne notisen stod i en avis i Stockholm i 1991, og Camilla Läckberg har utfra denne spunnet en historie om Göring, hans kone og denne msytiske levningen. Hvordan knyttes jødehat, andre verdenskrig sammen med alle de andre historiene i Englemakersken? Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for Camilla Läckberg som har en usedvanlig god evne til å knytte tilsynelatende løse tråder.


Englemakersken er en krimbok spekket av historier og tragedier. Ved siden av kriminalhistorien, følger vi Erika og Patrik og Erikas søster Anna. Klarer Anna å reise seg etter livet med den mannevonde Lucas? Enda større, klarer hun å reise seg etter ulykken og tapet av barnet hun ventet på? Klarer hun å gjenvinne den nærheten hun hadde med Dan? Og hvordan vil Dan takle den personlige tragedien som kommer til å ramme ham? Erikas og Patriks forhold er igjen det mest vellykkede av dem alle. Som jeg har nevnt i tidligere omtaler, så synes jeg at personene i bøkene blir til tider litt vel karikerte, I denne boka synes jeg persongalleriet er mye bedre og troverdige. Men jeg kjenner fremdeles at jeg sliter med at Erikas og Patriks største problem i hverdagen er livvidden (og svigermor!)

Camilla Läckberg skriver knakende gode historier, og Englemakersken er ei av favorittbøkene mine om radarparet Erika og Patrik. Min absolutte favoritt er Stenhuggeren.  Les gjerne omtalene mine om Isprinsessen og Predikanten og Stenhuggeren også. 

Har du ikke lest Camilla Läckberg, 
har du åtte gode bøker i vente. 
Kan du vente lenger?

onsdag 20. februar 2013

Mitt tematips: Skinnet bedrar




Bokbloggeir har startet med et nytt bokbloggtema: Mitt tematips. Denne onsdagsutfordringen går ut på å laste opp eller å lage et nytt innlegg som relaterer seg til ukens tema. På denne måten kan du på nytt få  fremhevet gode og gamle innlegg du har skrevet. For andre gang deltar jeg på denne i dag. 



Veldig innbydende og lekker forside!

Dagens tema er å skrive om en bok der forsiden gav et helt annet inntrykk enn innholdet. For meg var dette lett, og valget falt på boka I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen. Jeg hørte om denne boka første gangen på bloggen til Beathe, der jeg også vant boka i en give away! Jeg falt pladask for bokas vanvittig nydelige cover og gledet meg skikkelig til å lese den! Etter å ha lest Beathes omtale av boken var det ikke vanskelig å ta fatt på boken. Jeg skal ikke si at boken var dårlig, den var bare ikke god nok. Eller som jeg skriver i omtalen min: Det blir rett og slett for mye av det gode! Jeg ble nok litt skuffet. Men det er likefullt ei bok jeg anbefaler om du trenger noe lett og lite tankekrevende!

Jeg anbefaler deg å lese både min og Beathes omtale, så kan du se hvor forskjellig det går an å oppfatte en bok. Heldigvis har vi alle forskjellig smak, og heldigvis finnes det bøker for alle der ute! Og om jeg skal være ærlig, så er jeg nesten litt skuffet for at jeg ikke likte boka bedre, for som sagt i omtalen min: Det er mye bra i boka også!

søndag 17. februar 2013

Smakebit på søndag: Englemakersken av Camilla Läckberg

Det er søndag og igjen tid for Maris smakebit på søndag. Denne uka er vi på vinterferie i snørike nord, og før ferden går sørover igjen i kveld, er det skitur på planen. På togturen opp hit, begynte jeg å lese Englemakersken av Camilla Läckberg. Jeg klarte det store kunststykket å glemme igjen boka på toget i Troondheim, så jeg er en smule desperat nå før neste tog venter. Håper virkelig vi kan finne en Narvesen med godt bokutvalg idag!


Smakebiten måtte jeg google i dag, men heldigvis fant jeg det jeg lette etter. Det er Anna, Erikas søster som strever etter å ha mistet et barn som sier dette:


... hun følte seg som en av de gamle vasene i det auksjonsfirmaet hun hadde jobbet for. En vase som hadde falt i gulvet og blitt knust, og deretter omhyggelig blitt limt sammen igjen. Selv om den på avstand så hel ut, ble alle sprekker smertelig tydelige når man kom nærmere.

søndag 10. februar 2013

Smakebit på søndag: Nesten frelst av Sigvart Dagsland

Det er søndag, og tiden er inne for å dele ein smakebit frå boka du les i no. Eg har nett begynt på Olaug Nilssen sin biografi om Sigvart Dagsland. Det er ein svært annleis biografi, skriven i intervjuform med ein særs tydelig forfatter. Eg liker boka svært godt, og om ikkje monge dagane kjem bokomtalen, ein sær annleis bokomtale, skriven i OlaugNilssen-stil. Eit spennende møte med ein ny forfattar, og veldig kjekt å lese og bli betre kjent med favorittartisten min! Les omtalen min av boka her.

8252173152.jpg

I dagens smakebit er det Inghild, ein fan, som seier følgande om tekstane til Sigvart Dagsland, frå side 86:

Dagsland og McGurk er gode på å stå midt i livet og beskrive det dei ser derifrå, dei er kraftig gode på å seie korleis det kjennest, på å løfte, lufte, undre seg - og overlate både vidare undring og svara på spørsmåla til lyttaren. Altfor enkelt, banalt og kategorisk, men likevel; eg opplever det ofte som om Hillestad løftar mennesket til guddommen, mens Dagsland og McGurk viser guddommens relevans i livet slik det er.

Besøk Mari for å lese fleire smakebitar :)

God morsdøg til alle mødre der ute! Eg har fått to bøker frå gutane mine i dag: Englemakersken av Camilla Läckberg og Barnepiken avKathryn Stockett. Ein utmerkt morsdag for meg, tusen takk til gutane mine <3 <3 <3

onsdag 6. februar 2013

Bøker lest i 2013


View A World of Books in a larger map

1. Anna Karenina av Leo Tolstoj (Januar)
2. Nesten frelst av Sigvart Dagsland av Olaug Nilssen (Februar)
3. Englemakersken av Camilla Läckberg (Februar)
4. Tusen strålende soler av Khaled Hosseini (Februar/mars)
5. Dommeren og hans bøddel av Friederic Dürrenmatt (Mars)
6. Stryk meg over håret av Agnes Lovise Matre (Mars)
7. Nådens omkrets av Jørgen Brekke (Mars)
8. Skumringstimen av Johan Theorin (Mars/april)
9. Nord-Korea av Eunsun Kim (April)
10. Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook (April/mai)
11. Du forsvinner av Christian Jungersen (Mai)
12. Nattefokk av Johan Theorin (Mai)
13. Blodleie av Johan Theorin (Mai/juni)
14. Politi av Jo Nesbø (Juni)
15. Blå aubergine av Miral al-Tahawy (Juni)
16. Drømmeløs av Jørgen Brekke (Juni)
17. Ildfluesommer av Maeve Binchy (Juni)
18. Smertens aveny av Roar Sørensen (Juni)
19. Magnhild av Guri Idsøe Viken og Inger Johanne Sæterbakk (Juli)
20. Barnepiken av Kathryn Stockett (Juli)
21. Menneskets natur av Jørgen Brekke (Juli)
22. Huset ved moskeen av Kader Abdolah (Juli)
23. Hjem av Anne Karin Elstad (Juli/august)
24. Den mørke porten av Lars Mæhle (August)
25. Lys mellom to hav av M. L. Stedman (September)
26. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Schaffer (Oktober)
27. Kvinne blant krigsherrer: Afghanistans modigste kvinne av Malalai Joya (Oktober)
28. Melk og honning av Vladimir Lortsjenkov (Oktober)
29. Tvekampen av Arnaldur Indriðason (Desember)
30. Jeg har sett mørkets indre av K. Sello Duiker (Desember)

Mitt tematips: Heia Sverige!

Bokbloggeir har startet med et nytt bokbloggtema: Mitt tematips. Denne onsdagsutfordringen går ut på å laste opp eller å lage et nytt innlegg som relaterer seg til ukens tema. På denne måten kan du på nytt få  fremhevet gode og gamle innlegg du har skrevet. Dette synes jeg var en super utfordring, så den kommer jeg til å delta på så mye jeg kan! Jeg anbefaler deg å besøke Bokbloggeirs blogg, for den er virkelig god! 

Denne uka oppfordrer Geir oss til å skrive om vår goda bror, Sverige! Min absolutte svenske favorittforfatter er Henning Mankell. Siden jeg begynte å blogge for straks ett år siden, har jeg ikke lest noen bøker av ham, og har derfor ikke blogget om bøkene hans. Men jeg har lest, i hvert fall nesten alle bøkene hans og sett de fleste filmatiseringene hans. Mine favorittbøker er Kineseren og Før frosten.


Men i 2012 stiftet jeg bekjentskap med en, for meg, ny svensk krimforfatter: Camilla Läckberg. I bøkene hennes er det politimannen Patrik Hedström og forfatteren Erika Falck som sammen løser saker i den lille bygda Fjällbacka. Første boka i serien heter Isprinsessen, som var den første boka jeg leste og blogget om. Videre har jeg også lest de seks neste bøkene i rekken. Jeg har bare blogget om to av dem: Predikanten og Steinhuggeren. Av alle bøkene jeg har lest av Camilla Läckberg, er Steinhuggeren min absolutte favoritt, det var en skikkelig pageturner! Men nå som jeg mangler ei bok i bokhylla mi, er det kanskje på tide å både kjøpe og få lest Englemakersken også! Så får jeg fullført det jeg har begynt på.

Andre svenske forfattere jeg liker er Selma Lagerföf, August Strindberg, Astrid Lindgren (of course!), Håkan Nesser, Liza Marklund. Av svenske forfattere på ønskelisten min, kan jeg nevne Leif GW Persson, Åsa Larson, Johan Theorin og Jens Lapidus. Og, hjelp! Hvordan kunne jeg glemme ham, Stieg Larsson? Millenium-triologien er noe av det beste jeg har lest innen krim! Ja, til og med så bra at Stieg LArsson må klassifiseres som min favorittsvenske! Sorry, Henning Mankell, I love you, og vil alltid følge deg! Men selv du må være enig i at Stieg Larsson var en begavet mann!


tirsdag 5. februar 2013

Bokomtale: Anna Karenina av Leo Tolstoj

Jeg har som mål å lese (minst!) to bøker i måneden i 2013. I januar leste jeg ei bok, som jeg ikke ble ferdig med før 4. februar ... Men om jeg legger godviljen til, så leste jeg to bøker i  januar; Anna Karenina er ei bok i to bind. Og siden jeg liker å ta alt i beste mening, så har jeg i januar (nesten!) klart lesemålet mitt :D Hurra!

Anna Karenina av Leo Tolstoj, er en gammel, russisk klassiker. naturalisme og determinisme på sitt beste! Boka har jeg hatt lyst til å lese i over tjue år, men det måtte bli 2013 før jeg klarte å hente bøkene fra min mors bokhylle. Anna Karenina blir mitt russiske bidrag i Jorden rundt på 200 bøker  og mitt første bidrag i  Back to the classics 2013. Boka er også ei av 1001 bøker du må lese før du dør. Så da har jeg i bare ei bok fått krysset av på mange utfordringer. 

I løpet av tjue år, og vel så det, har jeg laget meg et vakkert bilde av Anna Karenina. Og slikt kan jo være skummelt når man endelig skal finne ut hvem denne sagnomsuste og, for meg, noe glorifiserte heltinnen er. Anna Karenina har for meg vært en vakker, vellykket og sterk kvinne. På mage måter stemmer denne beskrivelsen. Samtidig ble jeg overraksket over hvem Anna Karenina var i boka. Jeg hadde nok ventet meg noe helt annet. Noe mer glorifisert, kanskje. Like før jeg leste boka selv, leste jeg en omtale av boka. Allerede da skjønte jeg at boka kom til å by på noe helt annet enn det jeg forventet. Godt ute i boka var jeg skuffet over hvor lite den handlet om Anna Karenina. Det tok lang tid før det var Anna Karenina som var den mest sentrale hovedpersonen. 
«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.»
Å lese om Dolli og hennes vansker i ekteskapet fra starten av boka ga meg en pekepinn om at her er det   ekteskapelige relasjoner som er det sentrale tema i boka. Leo Tolstoj er både direkte og uredd når han tar opp de vanskelige forholdene mellom menn og kvinner. Vi kjenner jo alle til Henrik Ibsen som talsmann for kvinners rettigheter i Et dukkehjem. Tolstoj og Ibsen var viktige stemmer i samtiden, men jeg kan ikke fri meg fra at de har helt forskjellige ståsteder. Samtidig som begge har hevet røsten for kvinnene, er Ibsen liberal og "applauderer" for at Nora forlater sin mann, mens Tolstoj et mer konservativt syn på ekteskapet. Men at de begge har vært viktige talsmenn for kvinners rettigheter, det tror jeg vi skal være takknemlige for i dag! Så kan vi være enig eller uenig i deres syn på andre ting.

Leo Tolstoj skildrer mange forhold, både de gode og de vanskelige, de lovlige og ulovlige. Dolli som opplever å bli knust når hennes mann er utro. Paret klarer å reise seg, men varer det? Jeg liker at Tolstoj hever røsten for Dolli. Kitti, den unge og håpløst forelskede, som opplever å bli vraket av mannen hun tror elsker henne. Kitti er likefullt den som klarer seg best: Hun gifter seg med en god mann, og opplever lykken i et normalt turbulent forhold. Hvorfor går det så godt for de? Jeg tror Tolstoj har prøvd å skildre et forhold basert på både fornuft og følelser. Og jeg synes det er troverdig, da forholdet opplever sine vansker, både i forhold til sjalusi, egeninteresser og skyhøye forventinger. 
Vronski gikk efter konduktøren inn i vognen, men stanset et øyeblikk i døren for å la en dame komme ut. Som verdensmann forstod han ved første blikk at det var en dame av aristokratiet. (...) Da han så efter henne, vendte også hun hodet efter ham. De strålende grå øynene omkranst av tette og sorte vipper så undersøkende og venlig på ham som om hun kjente ham, men øyeblikket efter fløy hennes blikk utover folkemengden som om hun lette efter noen. I det øyeblikk Vronski så på henne, la han merke til de tilbaketrengte livsglede som lyste ut av ansiktet hennes, de strålende øynene og det knapt merkbare smil om den buede røde munnen. Det var som en riktdom av liv og glede fylte hennes vesen så sterkt at det strålte frem mot hennes vilje.
Men viktigst av alt er selvsagt forholdet mellom Anna Karenina, både til hennes mann og hennes elsker. For Anna blir hodestups forelsket i Vronski, og forlater sin mann og sin sønn for å leve ut den store kjærligheten. Det viser seg at det ikke skal bli så enkelt. For kan kjærligheten vokse i dette ulovlige forholdet?
Jeg er en ond kvinne, en fallen kvinne, tenkte hun, men jeg liker ikke å lyve. Løgn er det verste jeg vet, men han, min mann, næres av løgn. Han vet alt sammen, ser alt, men føler ingenting ved det, ellers kunne han ikke stå så rolig og snakke. Om han drepte meg eller Vronski, ville jeg ha aktelse for ham. Men neida, han trenger ikke annet enn løgn og ytre anstand.
Boka gir også et innblikk i Russland på 1800-tallet og en gryende sosialisme/kommunisme. Men heldigvis ikke så mye at det bli vanskelig å henge med! Som en viktig motpol til dette har også religionen en sentral rolle i boka. Uten å røpe hvem som taler i slutten av boka, vil jeg dele et sitat derfra, som en oppsummering på Tolstojs hensikt med boka:
Troen - om det jeg føler, kan kalles så - har gjennom lideleser litt etter litt festet rot i min sjel. Men jeg kommer fremdeles til å trette og være heftig og uttale meg i tide og utide, og som før kommer det til å være et hellig sted i min sjel som ingen får adgang til, ikke engang min hustru, og fremdeles kommer jeg til å be Gud uten at jeg kan forklare hvorfor jeg gjør det. Men mitt liv - hva som enn kommer til å hende meg - hele mitt liv, hvert øyeblikk i mitt liv, er ikke lenger meningsløst som det før var. Det har mening, for det står i min makt å tjene det gode, et begrep som det ikke kan strides om.
Les mer om Leo Tolstoj her.
Boka er utrolig lettlest. Jeg hadde nok ventet meg at den skulle være tung å komme gjennom (og tror det er hovedgrunnen til at den har vært på vent i så mange år!) Så skammelig feil går det an å ta! Men nå gjør det jo ingenting, for nå har jeg lest boka, og er strålende fornøyd med det! Jeg kunne nok tenkt meg og lest mer om forholdet mellom Anna Karenina og hennes menn. Jeg skulle så gjerne sett mer av både hennes og Vronskis følelesliv. Jeg skulle så gjerne lest mer av samfunnets reaksjoner på dette kontroversielle forholdet. Ikke fordi jeg ikke likte å lese om Dolli og Kittis historier, men fordi når boka først heter Anna Karenina, så vil jeg lese om henne fra starten av boka.  Jeg brukte halve boka på å vente på min ungdoms heltinne, og det går jo litt på bekostning av de andre historiene. Men når var jo tittelen "Fornuft og følelser" allerede brukt nesten 100 år tideligere, så da kom vel Tolstoj ikke på noe bedre ;)

Og det jeg liker kanskje aller best med boka, er at den fremdeles er dagsaktuell! Å lese om de ekstekspalige problemene som de alle slet med i Anna Karenina, det var veldig gjenkjenbart. Hvordan man mistolker partneren, hvordan man snakker rundt hverandre og ikke til hverandre. Om å tolke alt i verste mening. Ikke minst om hvordan det kan være vanskelig å sette ord på kjærligheten. Og med utroskap som det store temaet, så er det nødvendigvis ikke lett å ta parti med noen i boka. Og jeg må si at jeg har sansen for Leo Tolstoj som ikke nødvendigvis tar parti verken for kvinnen eller mannen, men den bedratte! Jeg synes Leo Tolstoj var en klok mann, jeg! Skjønt noe måtte vi nok vært enige om å være uenige om ;)

Snart kommer filmen på kino, og den skal jeg absolutt få med meg!

Jeg anbefaler boka på det varmeste!!!

Boken på vent: Den gale natten

Hver tirsdag oppfordrer Beathe oss til å skrive om en bok vi har på vent. Jeg har satt meg opp noen lesemål for 2013, og neste bok som venter på og leses av meg er Den gale natten av Tahar ben Jelloun. Boka vil være mitt marokkanske bidrag i Jorden rundt på 200 bøker og første bidrag i The off the shelf challenge 2013.

Dette skriver Bokkilden om boka:

Det hviler en forbannelse over «Den gale natten», den natten Zina blir unnfanget. Og denne forbannelsen åpner for en fascinerende historie. Her blandes vestlig og arabisk fortellerteknikk og erotiske skildringer med en nærmest drepende kvinnelig hevngjerrighet. Religiøs fromhet og religiøst hykleri lever side om side med gamle myter og moderne samfunnskritikk. Den marokkanske forfatteren Tahar Ben Jelloun er en gudbenådet forteller. 

Zina er både drømmen og marerittet i denne historien. Hun blir født nøyaktig samtidig med at hennes hellige bestefar dør. Jordmoren vet ikke hvor hun skal snu seg, og familien vet ikke om de skal glede seg over det nye barnet eller sørge over den avdøde. Fra første dag er Zina et annerledes barn, som raskt skjønner at hun må gjøre egne valg. 

Familien flytter fra Fez til Tanger, «denne byen selv innbyggerne ikke forstår, som avholdes av kunstnere, men bare er forfall». Her vokser hun opp og blir en svært vakker pike. Her har hun også sine første og selvvalgte erotiske erfaringer, men etter hvert blir det tydeligere og tydeligere at det ligger en latent ondskap i mange av hennes handlinger.

I et forsøk på å fri seg fra denne skjebnen, reiser hun en dag opp til landsbyen Muciqa, der mennene er kjent for å kunne fordrive angst gjennom musikk. Men, etter at mesteren har prøvd å forføre henne, får hun vite at hun har en lang vei å gå, og at mennene som faller for hennes skjønnhet vil bli knust én etter én. Og mesteren får rett. Etter en fest i "Den hengtes hus", der hun blir misbrukt og mishandlet på det grusomste av fire ukjente menn, er hennes vei staket ut. Zina, den forføreriske, blir besatt av hevn. Hun vil slå til der mennene er svakest. Hun vil ramme deres forfengelighet. 

Et mylder av historier 
"Den gale natten" er et skattkammer av historier. Skjebner flettes sammen og brettes ut. Først og fremst gjelder det mennene bak ugjerningene i "Den hengtes hus". De er stakkarslige, de vet at de ikke har noe godt i vente, men aner verken når straffen kommer eller hvor den kommer fra. De prøver å fortrenge det hele gjennom evinnelige kafésamtaler og nye erobringer. Det er de fire vakre kvinnene, som alle bærer på vanskelige historier, som sammen med Zina danner de fem fingrene på den hånden som skal hevne mennenes ugjerninger. Her finnes mennesker som fanger opp andres drømmer om natten, en vandrende nattevakt som holder marerittene borte, og en ateistisk professor som tar livet av seg i fortvilelse over samfunnets hykleri og korrupsjon. Ingen skjønner hvorfor han bestilte likvaskere mens han ennå var i live og enda mindre hvordan han klarte å bli kvalt av laknene de pakket ham inn i. 

En vandrende fortelling 
Historien om Zina går fra person til person. Når hun trekker seg tilbake for å planlegge hevnen, blir det Tarzan som på mystisk vis får i oppgave å føre historien videre. Han er tidligere sekretær for en velstående analfabet, men måtte forlate jobben da han mistet armen i et mislykket forsøk på å forføre naboens kone. Tarzan reiser rundt på gater og torg med historiene om Zina. Senere er det Lamarty, likvaskeren, og til slutt forfatteren Salim, mannen som aldri har kunnet glemme sitt første møte med Zina. Alle forteller de videre på historien, men de har også sine egne fortellinger, sine sidespor og kommentarer. De vet alle at lytteren har større interesse av eventyret enn av virkeligheten, og at historiene vil fortelles videre. De vil endre form underveis og noen ganger ende som rykter med krav på troverdighet eller nye myter. 

Tahar Ben Jelloun kan forvirre leseren, men det er en forvirring som likner mest på det å gå seg bort i et mystisk, overbygd marokkansk marked. Det skjer noe rundt hver eneste sving, man tumler gjennom trange gater og mørke skjul, det er spennende lukter og farger. Og plutselig ser man lyset igjen, griper tråden og går videre. 

Det farlige eventyret 
Mot slutten av boka dukker en ikke ukjent forfatter opp. Han virker sliten og forfulgt. En menneskesmugler har funnet ham på spanskekysten og skjønner ikke hvordan man kan finne på å flykte i gal retning. Når flyktningen er vel i havn og forsvunnet, ligger det igjen en bok i båten; "Harun og historienes hav" av Salman Rushdie. På den siste hvite siden har noen skrevet et lite avsnitt som avsluttes med:«Jeg har ikke ønsket å krenke noen. Hvis jeg har gjort det, ber jeg om tilgivelse. Historiefortellerne vet ikke alltid hva de gjør. S.R.» Disse linjene sier mye om hva Rushdie har vært igjennom, og gir leseren en erkjennelse av hvor innholdsrikt og farlig et eventyr kan bli. 

Tahar Ben Jelloun forteller en historie full av sensualitet og poesi, fra et land han er glad i. Han skildrer et samfunn fullt av kvinneundertrykking, religiøst hykleri, korrupsjon og fattigdom. Det er ikke minst evnen til å knytte sammen nåtid og fortid, myter og virkelighet, som fascinerer så sterkt i "Den gale natten". 


JEG GLEDER MEG TIL Å LESE DENNE BOKA!