tirsdag 14. august 2012

Boken på vent: Å bake kaker i Kigali

Hver tirsdag utfordrer Beathes bokhylle oss til å skrive om en bok vi har lyst til å lese, men som har blitt liggende på vent.



For tiden leser jeg Den ærerike familien av Pepetela, og siden den er tykk og forholdsvis tung (eller annerledes!), så har jeg bestemt meg for å lese ei lettere bok etter denne. Da har valget falt på Å bake kaker i Kigali av Gaile Parkin. Den boka ser bare herlig ut, og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på den!




Fra baksiden av boken:
Angel Tungaraza har nylig flyttet fra Tanzania til Rwanda med mannen Pius og de fem foreldreløse barnebarna. Angel har nok å gjøre, men setter sin stolthet i å drive sitt eget lille hjemmebakeri. Hun baker de lekreste kaker til spesielle anledninger for naboene og vennene deres, og når kundene kommer for å bestille, blir de servert te og oppfordret til å fortelle historien sin. Angel klarer sjelden å la være å engasjere seg, og trår gjerne til med et råd eller to. På denne måten knyttes sterke bånd, problemer løses, bryllup arrangeres – og Angel selv får hjelp til å se i øynene en del smertefulle sannheter om blant annet datterens død.

"Å bake kaker i Kigali" er en hjertevarm, morsom og sjarmerende fortelling som har blitt en bestselger i mange land."

mandag 13. august 2012

Poesi på mandag: Løvetannen

Mandag er min poesidag, og igjen er det Inger Hagerup som skal deklameres ;) Jeg vil også for første gang delta i Helenes mandagstema. Jeg har ikke tatt mange bilder i sommer, og nå vil jeg igjen prøve og bli flink med kameraet. Så får jeg bruke bloggen som motivator. Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger på bildene mine. Både for ros og for hjelp til å bli enda flinkere! Tema for mandagstema er i dag blått, så her får du se den gule løvetannen i blå versjon :) ENJOY!



LØVETANNEN av Inger Hagerup

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.




søndag 12. august 2012

Smakebit på søndag: Den ærerike familien

Endelig snart hverdag igjen, og ingen unnskyldning for å ha bloggepause lenger :) Det har ikke blitt så mange bøker lest i sommer som jeg hadde tenkt ... Men fordi jeg gleder meg sånn til Big Bang Theory season 5 kommer på DVD snart, har jeg kost meg og ledd så tårene har trillet med alle episodene i de fire første sesongene. Ellers har jeg også lest fire av Camilla Läckbergs bøker (i tillegg til de to jeg har blogget om!) og Der Gud gråter av Siba Shakib.



Siden det er søndag, og jeg har begynt på ny bok, så har jeg igjen tenkt å bli med på Maris smakebit på søndag - trykk på linken for å lese andre smakebiter. Kanskje finner du er bok du har lyst til å lese der!

Boka jeg leser heter Den ærerike familien av Pepetela. Den er sjette boka mi i min litterærere reise verden rundt.  Det er en historisk roman fra 1600-tallets Angola. Hovedpersonen i boka, Baltazar Van Dum er en rik slaveeier. Historien fortelles av slaveeierens foretrukne slave. "Den ærerike familien bidrar til innsikt i Angolas historie og selvforståelse, samtidig som det er en fargerik skildring av menneskene som levde, sloss og elsket i den tiden." (Fra baksiden av boken.)



Sitatet er hentet fra side 11:
Men jeg måtte bli igjen ute på gaten og vente på Baltazar Van Dum der. Det eneste jeg skal få vite om det som skjedde på kontoret, vil være frukt av min fantasi. Det gjelder både denne historien og mange andre. En slave har ingen rettigheter, han har heller ingen frihet. Det er bare én ting de ikke kan svinebinde: Fantasien. Det er alltid den jeg benytter meg av når jeg vil fullføre fortellinger som holdes hemmelige for meg, det er slik jeg fyller ut hullene.

Hvilken bok leser du for tiden?

Med ønske om en velsignet glad dag :))

Klem fra Pia

lørdag 11. august 2012

Bokomtale: Der Gud gråter av Siba Shakid

For en tid siden bestemte jeg meg for at jeg skal lese ei bok fra alle land i hele verden, og i den forbindelse spurte jeg om hjelp til gode boktips. Bokbloggeren Anette anbefalte meg å lese Der Gud gråter av Siba Shakib som mitt bidrag fra Afghanistan, og det har jeg nå gjort. Da boka nærmet seg slutten begynte det å gå opp for meg at forfatteren ikke er mann (hvorfor trodde jeg det?), og at han, eh ... HUN(!) slettes ikke er fra Afghanistan, men derimot Iran. Nå kan man jo si at jeg har lest en iransk forfatter (for det har jeg jo!), men jeg er likevel veldig usikker på om denne vil kvalifisere til å bli mitt iranske bidrag. Aller helst vil jeg at handlingen i bøkene jeg leser skal være lagt til forfatterens hjemland. Der Gud gråter handler om Afghanistan, landets religion, kultur og historie og ikke minst om landets kvinner. Hva synes du? Skal jeg legge den inn som mitt iranske bidrag i min litterære verdensturné?

Der Gud gråter handler om en sterk kvinnes kamp gjennom skiftende og stadig mer utrygge tider i Afghanistan. Shirin-Gol, som er kvinnen vi følger, er en oppdiktet karakter, men med utgnagspunkt i en kvinne Siba Shakib møtte i en flyktningeleir. Sammen med hennes historie, samt mange andre kvinners historier er altså Shirin-Gol blitt til. Shirin-Gol betyr søt blomst, et navn som står i sterk kontrast til den bruteale hverdagen som preger menneskene i Afghanistan.

I løpet av årene i byen forstår Shirin-Gol at hun fortsatt er et barn og at det hører ting med til barnelivet som hun ikke har kjent til før. Det viktigste er: Å leke, ikke bare med jenter, men også med gutter, å få lov til å snakke uten å bli spurt, løpe, hoppe, ikke bære slør, ikke alltid å ha småsøsknene i hånden, i skjørtekantene, synge, fjolle, rope. Shirin.Gol nyter å være barn og vil helst være det for alltid.

Som liten jente bodde Shirin-Gol i fjellene og kjente ikke til en større verden enn den landsbyen hun  levde i. Landet var invadert av russerne, og faren og bødrene kjempet i krigen for landets frihet. Etterhvert som russerne tok over makten, ble det lovpålagt at også jenter måtte gå på skole. Så da familien flyttet til Kabul, fikk Shirin-Gol gå på skole og lærte å lese og ikke minst å kunne tenke selv. Drømmen var å bli lege. Men så en dag kom en fremmed mann på døra og vile gifte seg med henne; broren hadde tapt i spill og hadde ikke penger å betale med. Dermed gav han bort søstera si. Mannen hennes, Morad, var en god mann. Ekteskapet med ham var verken lykkelig eller ulykkelig.

Jeg mangler ingenting. Jeg mangler alt. Her er landsmennene mine. Allikevel er alle fremmede. Barna mine og jeg har alt vi trenger for å holde oss i live. Allikevel har vi ingen av de tingene man trenger for å ha et ordentlig liv.

Gjennom årene får vi følge denne familien, stadig på flukt til et tryggere sted. Til et sted der drømmene kan bli til virkelighet. til et sted der alle barna kan gå på skole og få en utdannelse. Gjennom mange vanskelige år bli vi kjent med en sterk og modig kvinne som stadig holder fast i håpet. Vi får være med på en reise til bortgjemte landsbyer, til flyktningeleirer i Pakistan og Iran. Vi blir med dem i møte med mennesker som tar i mot dem med åpne armer, og til mennesker som støter dem ut.

Når barna deres for lengst har sluttet å ville gå, når de ikke lenger vet hvor de er og hvor lenge de har gått, hvor ofte de ahr klatret opp og ned, når det er flere dager siden sist de så en landsby, møtte noen mennesker, når Morad tror at Shirin-Gol har mistet forstanden igjen, vil hun fortsatt gå videre. Hvis vi ikke finner et sted i morgen hvor vi kan bli, sier Morad, kommer vi til å dø i løpet av fire dager. (...) Shirin-Gol dør tusen ganger ved synet av barna som det knapt er liv i.

Der Gud gråter er et stykke brutal afghansk historie, fra russernes invasjon til talibans groteske herredømme. Gjennom Shirin-Gol gir Siba Shakib et veldig levende og realistisk bilde av samfunnet og kulturen i landet, sett fra en kvinnes ståsted. Vi kjenner alle til hvoran kvinner har hatt få eller ingen rettigheter under taliban. Derfor er det så godt og utrolig motiverende å lese om de sterke og modige kvinnene som våger å gjøre motstand. De som lærer hverandre å lese, som går på gata alene for å kunne jobbe og som snakker taliban i mot ansikt til ansikt.

- Hvilken forskjell gjør et om jeg ser på deg eller ikke, spør taliben?
- En stor forskjell, sier Shirin-Gol. En veldig stor forskjell. Jeg vil se øynene til mannen som forbyr meg å gå ut på gaten, som påbyr meg å dekke til ansiktet mitt offentlig og som forbyr meg å arbeide. Jeg vil se ansiktet til mannen som forbyr guttene å leke og som forbyr jentene å gå på skole. Jeg vil se øynene til mannen som har kommet for å gifte seg med datteren min.

Boka har virkelig rørt ved meg! Afghanistan er et land som virkelig fascinerer meg og som jeg gjerne vil lære mer om. Landet har en rik kultur og historie, men dessverre er det lite igjen av den nå. Gjennom flere tiår med krig og frykt, stor analfabetisme er det mye som er blitt ødelagt. Denne boka gir et gripende innblikk i det ødelagte samfunnet. Ikke minst blir jeg rørt til tårer over håpet som fremdeles lever (i alle fall tidvis, for som lærer at det går an å ha håp!) ANBEFALES!

Les gjerne innleggene mine om andre bøker fra Afghanistan: Drageløperen av Khaled Hosseini og Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad.